14. Oktober opprøret.
Thailand var tidlig på 70 tallet styrt av et militœr regime ledet av General Thanom Kittikachorn, fungerende som landets statsminister. I 1973 ble det tydelig at misnøyen med hans diktatoriske regime stadig ble større. Misnøyen nådde kokepunktet den 6. oktober da 13 aktivister og studentledere ble arrestert for og offentlig kreve at demokratiet måtte gjeninnføres.
Dette førte til en stor demonstrasjon som fant sted på Thammasat universitet hvor demonstrantene krevde at de arresterte øyeblikkelig måtte bli løslatt. En ny konstitusjon ble også skrevet av demonstrantene og distribuert i Bangkok området.
Statsministeren ba om audiens hos kongen for å orientere Hans Majestet om situasjonen. Hans Majestet uttrykket at hans ønske var å unngå maktbruk og ba myndighetene søke en fredlig løsning.
Den 13. oktober svarte myndighetene på alle protestantenes krav. Mange av demonstranter var skeptiske til myndighetenes troverdighet og deres ledere henvendte seg til Hans Majestet for råd. Hans Majestet ytret at de burde se seg fornøyd med myndighetenes svar og dette resulterte i at begge sidene i konflikten undertegnet en avtale.
Neste morgen, da demonstrantene våknet, fant de seg avskåret fra å forlate universitets område. Politiet hadde satt opp blokader i forsøk på å kontrollere flyten av de store folke massene demonstrasjonene hadde samlet. Konfrontasjon var ikke mulig å unngå. Politiet ble overrasket av demonstrantenes sinne og svarte med vold. I løpet av minutter var situasjonen forandret fra fornøyde demonstranter som ønsket og gå hjem fornøyd med hva de hadde oppnådd, til et fullt gate slagsmål. Militœret ble mobilisert og tanks rullet nedover Ratchadamnoen mens flere helikopter skjøt ned på universitetets område.
Studentene satte fyr på noen busser som de kolliderte inn i tanksene i et forsøk på å bryte gjennom uten at de hadde hell med dette.
Mens demonstrantene flyktet i den eneste retningen de kunne beordret Hans Majestet, uten å tanke på sin egen sikkerhet, portene til Chitralada palasset åpnet og 2000 demonstranter kunne søke tilflukt der. Han kondemnerte myndighetene for dere manglende evne til å håndtere demonstrasjonen og beordret general Thanom Kittikachorn til å forlate landet. Thanom Kittikachorn fratråde sin stilling samme dag klokken 18.10 og en time senere kringkastet Hans Majestet følgende tale:
”I dag ser vi på med stor sorg at denne dag for alltid vil stå som den tristeste dagen i Thailands historie.
I løpet av de siste seks, syv døgn har flere krav blitt stilt og forhandlingen av disse resulterte i en avtale mellom studentene og myndighetene. Men så begynner flaske bomber å bli kastet, tåregass blir avfyrt, og mange mennesker blir skadd i sammenstøt. Denne utviklingen av vold førte til et opprør som først nå har opphørt, resultatet er at mer en 100 av våre lands menn har mistet livet.
Jeg trygler og ber alle involverte i konflikten til å avstå fra vold så vi kan returnere til normale tilstander så fort som mulig. I et forsøk på unngå repetisjon av dagens katastrofe har General Thanom Kittikachorn gått av som statsminister.
Jeg har således utnevnt Professor Sanya Dharmasakthi til midlertidig statsminister….”
Denne hendelsen går inn i Thailands historie som første gang Hans Majestet Kong Bhumibol Adulyadej direkte involverte seg i landets politikk.
Militœr juntaen ledet av statsminister General Thanom Kittikachorn hadde falt, prisen var livet til mer enn 1,500 mennesker. Det er fortsatt uvisst hva som skjedde med de mange politiske aktivistene som ble meldt savnet under hans regime.
I 2002 ble 14.oktober monumentet reis til minne over de som mistet livet på denne dagen Monumentet er reist på tomta til et til et tidligere TV nyhets byrå som ble brant ned under opprøret.